EUs forskrift om kosttilskudd 1/3

EUs forskrifter omkosttilskudd (1/3)

I EU er administrasjonen av kosttilskudd ikke isolert, men er integrert i det generelle reguleringssystemet for kosttilskudd i EU. Når det gjelder planteekstrakter, bør det også være i samsvar med de tilsvarende forskriftene.

1. Generelle matforskrifter (Reg EC/178/2002)

Europakommisjonen vedtok Reg EC/178/2002 28. januar 2002. I denne forskriften, den offisielle definisjonen av mat, prinsippene og kravene i relevant matlovgivning, opprettelsen av European Food Safety Authority (EFSA) og lovgivningen prosedyrer for fastsettelse av mattrygghet er foreslått.

Reg EC/178/2002 definerer mat som ethvert stoff eller produkt (http://www.chemdrug.com/invest/) som er tilsiktet inntatt av mennesker eller egnet for menneskelig inntak, enten det er bearbeidet, delvis bearbeidet eller ubehandlet. Denne forskriften gjelder for alle matvarer, og formålet er å sikre menneskers helse (http://www.chemdrug.com/article/7/) og forbrukerinteresser.

I tillegg forveksler de nye forskriftene ikke lenger mattrygghet med handel, og fokuserer bare på mattrygghetsspørsmål, som krever implementering av integrert styring av matforsyningskjeden (det vil si fra gård til bord), og stiller høyere krav til matprodusenter . Ansvarlig sporbarhet til produktet, og den problematiske maten vil bli husket. Forordningen dekker håndtering av matvarer med funksjonelle ingredienser (for eksempel funksjonell mat, helsekost, diett og tilsetningsstoffer).

2. Nye forskrifter for matforvaltning (forskrift EC/258/97)

27. januar 1997 vedtok Europaparlamentet og Det europeiske rådet den nye matkontrollforordningen Reg EC/258/97. Definisjonen på ny mat er: mat eller ingredienser som ikke ble konsumert i store mengder i EU før 15. mai 1997. Etter flere revisjoner fastsetter forskriften 4 typer nye matvarer:

· Mat bestående av eller atskilt fra mikroorganismer, sopp eller alger;

· Mat sammensatt av planter og dyr eller atskilt fra plante- og dyrevev;

·Matvarer med ny molekylær struktur eller målrettet modifikasjon av molekylær struktur;

·For mat produsert av ny teknologi kan den nye produksjonsprosessen forårsake betydelige endringer i sammensetningen og strukturen til maten eller ingrediensene i maten, og derved påvirke næringsverdien, kroppens metabolisme eller endringer i nivået av uønskede stoffer.

Denne forskriften gjelder ikke tilsetningsstoffer, krydder eller ekstrakter.

I tillegg fastsetter Reg EC/258/97 tydelig godkjenningsprosedyrer for nye matvarer, og krever at nye matvarer og matingredienser må evalueres av Det europeiske fellesskap før de markedsføres og det må tas en godkjenningsbeslutning.

3. Forskrift om næringsinnhold og helse (Reg EC/1924/2006)

Reg EC/1924/2006 -forskriften om mat og ernæringskrav som ble kunngjort av EU i oktober 2006 trådte i kraft 19. januar 2007 og vil bli implementert 1. juli 2007. Reg EC/1924/2006 har 5 kapitler og 29 avsnitt, som tydelig angir definisjonen av ernærings- og helsepåstander, søknadsomfang, søknad om registrering, generelle prinsipper og vitenskapelig argumentasjon. Denne forskriften gjelder for mat eller drikke som selges på EU -markedet til konsum, og tar sikte på å sikre ernærings- og helseinformasjon gitt til forbrukere på matemballasje (http://www.chemdrug.com/sell/99/) Nøyaktig og pålitelig, for ikke å misforstå forbrukerne. Det grunnleggende formålet med denne forskriften er å koordinere merking, introduksjon, reklame og andre aspekter av ernærings- og helsepåstander om mat og relaterte funksjonelle matvarer blant EU -landene, slik at relevant mat kan sirkulere fritt blant medlemslandene.

1. Matprofiler

Forskriften bestemmer at mat med ernærings- og helsepåstander må overholde bestemmelsene i forskriften om ernæringsrammen. Artikkel 4 i forskriften fastsetter ernæringsrammen, for eksempel at andelen salt, sukker og fett i matvarer skal være underlagt den passende andelen EFSA gir. Næringsrammen er bestemt ut fra vitenskapelig kunnskap om forholdet mellom kosthold, næringsstoffer og helse.

2. Betingelser og generelle prinsipper for ernæring og helsepåstander

I henhold til artikkel 5 i forskriften er vilkårene for tillatelse av ernærings- og helsepåstander: innholdet i de aktive ingrediensene i maten må oppfylle de erklærte ernæringsmessige og fysiologiske effektene, og påstanden må bekreftes av allment akseptert vitenskapelig bevis. Den påståtte publisiteten må forstås av forbrukere og vil ikke forårsake misforståelser. Artikkel 10 i forskriften understreker viktigheten av et balansert og variert kosthold, og fastslår at når en bestemt komponent i maten (for eksempel vitamin A) blir inntatt for mye, er det nødvendig å minne og advare om mulige helsefarer.

3. Klassifisering av ernærings- og helsepåstander

(1) Ernæringskrav

Forskriftens artikkel 8 fastslår at påstander om næringsinnhold må merkes i samsvar med de 24 påstandene som er oppført i vedlegget til forskriften, for eksempel" low fat" ;," skum [GG ] quot ;," lav sukker" ;," ingen sukker", etc. I tillegg må andre betingelser i forskriften overholdes ved merking av ernæringsanprisninger. For eksempel skal drikkevarer med et alkoholinnhold på mer enn 1,2% ikke merke helse- og ernæringsanprisninger.

(2) Generelle helsepåstander (GenericHealaims)

Slike krav vedtar et system for styring av tillatelser. Det vil si at alle påstander som er inkludert i omfanget av tillatte helsepåstander og matvarer som oppfyller vilkårene for bruk, kan merkes. I henhold til artikkel 13 i forskriften må de relevante avdelingene i europeiske land sende EU -kommisjonen en liste over anbefalte helsepåstander og bruksbetingelser og relevante vitenskapelige bevis før 31. januar 2008. Etter samråd med EFSA vil EU -kommisjonen publisere en liste over helsepåstander som er tillatt i Europa senest 31. januar 2010. I henhold til vitenskapelig utvikling og nye helsepåstander vil EU -kommisjonen supplere, revidere, legge til eller trekke tilbake innholdet i listen etter hvert. I følge statistikk fra EFSAs offisielle nettsted, har det fra 17. desember 2008 vært 9 720 søknader om helsepåstander, unntatt duplikatapplikasjoner, totalt 4185 søknader, hvorav 1 900 er relatert til planteavledede helsekrav.

(3) Spesielle eller andre helsepåstander

Forskriftens artikkel 14 bestemmer at krav om å redusere sykdomsrisiko og fremme vekst og helse for barn og barn, så vel som andre spesialrelaterte krav unntatt de som er angitt i artikkel 13, tilhører spesielle eller andre helsepåstander. Disse kravene i henhold til artikkel 14 må godkjennes av Europakommisjonen før de kan fremsettes (godkjenningsprosedyrer, se nedenfor for detaljer).

Når du bruker et krav om reduksjon av sykdomsrisiko, er det nødvendig å angi på produktetiketten, reklamen eller salgsfremmende materiale at sykdommen beskrevet i kravet har flere risikofaktorer, og å redusere en av risikofaktorene kan gi fordeler.